Når man kjenner på magefølelsen...

Den der magefølelsen...når du kjenner på deg at noe ikke stemmer...og du vet ikke hvordan du skal finne ut av det, og følelsen vokser og vokser...Jeg har ei venninne som vil være anonym, noe som er forståelig. Hun er i et forhold og har vært det en stund. Mannen hennes har starta i en ny jobb i nabobyen- en kontorjobb hvor han har to assistenter-ei ung dame og en ung mann. Venninna mi har en magefølelse på at ett eller annet foregår med den unge dama...fordi han jobber sent og hver gang hun ringer, går det ti minutter før han ringer opp, minst, og hun hører assistenten i bakgrunnen innimellom. Og når hun spør hvorfor den mannlige assistenten ikke jobber sent, er det tusen unnskyldninger...hun har også sett at han har lagt henne til på facebook...og de har 1 felles venn, og det er en kompis mannen hennes har, som er tvilsom mht kvinnfolk...og han bor over 100 mil unna, så hvorfor skal han legge til henne liksom?? De kjenner jo ikke hverandre fra før...hun lurer fælt på hva som er årsaken...greit at mannen hennes jobber sammen assistenten, men magefølelsen hennes sier at det er noe som ikke stemmer! Han melder henne via facebook og mobil...det er snodig hvor fort de har blitt så gode kollegaer...
Assistenten er pen...og yngre...og mannen hennes bryr seg plutselig veldig om hvordan han kler seg, at han skal lukte godt etc...kontor-romanse på gang?
De har alltid vært ærlige med hverandre...nå er han sur og tverr mot henne og kun klager på alt...ingenting er bra nok...og han påtar seg ekstra arbeid så fort hun ringer...jeg er enig, noe er merkelig her...jeg synes hun burde konfrontere assistenten...spør henne rett ut om hun er ute etter mannen hennes...som mannen hører på! Og be sjefen om og fjerne henne som assistent omså, eller sørge for at hun jobber for noen andre...
Hvis min mann plutselig begynte og skrive meldinger til en kvinne han jobber med uten og fortelle meg om henne, hadde jeg også blitt mistenksom...hvorfor ikke bare si at :"Jeg jobber sammen med noen damer som er ganske flotte...!" Eller, "jeg har bedt ei av de jeg jobber med om ditt og datt...;" man skjuler ikke nye venninner/venner...

Det som er mest rart oppi alt, er den tvilsomme kompisen som er desperat mht kvinner, som hun sier...hvorfor og når ble HAN kjent med hennes manns arbeidskollega liksom?

Ja, ja...

Livet er snodig...

A