Jeg er en "sucker for good quotes!" Jeg elsker alle typer sitater...søte, sinna, inspirerende, gode, teite etc.
Jeg skal prøve og gjøre det til en regel og ofte poste sitater som jeg setter pris på...
Og i disse tider, hvor språket på nett endrer seg radikalt- det har blitt styggere og folk mobber hverandre og er ufine over en lav sko- vil jeg dele dette sitatet med dere:
Vi må starte med oss selv. Hvordan vil du at folk skal adressere deg? Tenk nøye på hva du sier, hvordan du opptrer. Vær den beste versjonen av deg selv og bli husket for din godhet.
Alle gode forandringer starter i oss selv og spres videre.
Vær mot andre slik du vil at andre skal være mot deg💖
Jeg har tre liker-sider på Facebook...En med nesten 1000 medlemmer, pluss de andre to med 50-60 likerklikk... Jeg deler sjelden dialog på Mad world of a Hatter-siden...Jeg legger ut Alice in Wonderland-relaterte bilder og uttrykk, men samtidig sprø kunst, fakta og artikler som omfavner det og være litt annerledes...
Jeg har også Skravlekoppen Kafė og Mitt liv som en vandrende tilstand. Skravlekoppen deler litteratur, kunst, musikk og håndarbeide og matoppskrifter. Vandrende tilstand deler andre menneskers blogger om helse, tidsskrifter og mine egne blogger... Her er linkene til dem alle tre...Trykk "liker" og se om du vil trives der...null press, bare tre facebooksider som er litt annerledes...som tar livet som det faller seg :-) fra forskjellige vinkler... Mad World Of A Hatter Skravlekoppen Kafė Mitt Liv som en Vandrende tilstand Håper dere vil like dere der... Klem A.
Her kommer del 2 av mine kreative venners -og families kreasjoner som dere kan kjøpe. Min mor jobber masse nattevakt i helsevesenet og når hun ikke går rundene sine, strikker hun.
Hun tar 475 kr for størrelse 1 år og 550 for 2 år, 4 og 6 år 600/650 kr, Marius genser i damestr m/L tar hun 1500 kr for. Hun tar i mot bestillinger på barnegensere fra 1-6 år...
Hun heter Anita Yvonne Kehus og hun bor i Lenvik i Troms og dere finner henne her:
Jeg eier ikke noe av materialistisk verdi. Jeg har 2 akvarier, ett spisebord, et salongbord av typen Bombay som mangler en nagl, en bluerayspiller, ett kjøkkenbord som jeg fant på søppeldynga-som jeg har lånt bort, har en stol som kan heises opp og ned.
Jeg har en tab, en pc og en mobiltelefon.
Jeg har ikke ett eget hjem. I en alder av 42 år, har jeg ikke funnet drømmestedet mitt. Jeg ønsker meg en plass hvor jeg kjenner i sjelen min at her, her er det godt og være. Jeg har følt det to ganger hittil, men ingen av disse to stedene er i Norge. Jeg trenger den plassen her i Norge og jeg føler litt panikk, fordi jeg har ikke funnet det stedet ennå.
Jeg er 42 år gammel og jeg føler meg malplassert. Jeg er ikke på riktig sted. Og jeg vet ikke hvor det er!
Er det flere som har det slik? Og være så usikker?
Jeg har hatt tanker i det siste, om hvordan begravelser skal være mht nære og kjære. Og jeg har tenkt på min egen. Er det normalt og sitte og planlegge hvordan det skal ende før man har funnet en måte hvordan livet burde starte?
Jeg har ikke mitt eget paradis. Alle burde få oppleve den følelsen en gang i livet. Det huset, den hagen, den plassen hvor boblen din føles trygg, ditt eget, fristedet. Og jeg drømmer om det! Hver dag!
Plassen hvor jeg kan sitte på verandaen sammen med mannen min og vi kan se inn i solnedgangen sammen med hver vår kopp kakao. Jeg har en flott familie...en mann som elsker meg, en katt, to hunder...barn, bonusbarn og bonusbarnebarn...noen familiemedlemmer som liker meg og noen som ikke gjør det...jeg er i live... Likevel...så drømmer jeg...
Jeg har i dag forsøkt og starte en "go fund me"-konto. Jeg aner ikke helt hvordan det fungerer, men har lagt inn ett kontonummer og full pakke. Jeg ønsker og donere penger i min venninnes navn til Foreningen for hjertesyke barn. Jeg føler at jeg har lyst og gjøre noe fint for og hedre hennes minne. Hun var hjertesyk selv og døde så alt for ung, og jeg vet at hun elsket barn.
Så jeg håper dette fungerer. Når målet er nådd, vil jeg dra til banken, ordne en sjekk og ta den med til hovedkontoret i Oslo og overrekke den til foreningen personlig. Jeg håper dette virkelig fungerer. Jeg vil også legge ut fotobevis, slik at dere alle ser at jeg virkelig gjør det jeg sier. Tro meg, jeg er ikke ute etter og svindle noen. Jeg føler bare for og prøve gjøre noe hyggelig i hennes navn. Til ære for henne.
Det går mot jul med stormskritt og mange av oss har begynt med julegavekjøp. Jeg vil komme med noen fine tips om hva man kan kjøpe og gi til venner og familie som mest sannsynlig har alt, som det heter. Jeg har så utrolig mange flotte venner på facebook som alle sammen lager de utroligste ting, de er så kreative at jeg nesten blir litt sjalu.
Ann- Heidrun Skår, nordlending fra vakre Tysfjord, bosatt her sør, skriver dikt og lager også tovede sitteunderlag på bestilling med hvilket som helst nålefiltet mønster på, etter dine ønsker eller etter hennes egen fantasi.
Diktbøkene inneholder det hun selv kaller hverdagsdikt og hun har sin egen facebookside kalt:
Bøkene jeg anbefaler til jul heter "Male med ord" og "Ord du forstår"- og her er en liten smakebit fra den første:
I egne sko
Du må tråkke din vei i egne sko,
snuble og famle deg frem.
I iskalde støvler, i regn og i sno...
Tungt, men du sliter deg hjem...
Ingen kan bære deg, gå bare gå,
til skoene gnager deg sår...
Brått vil det endre seg, tenk du kan få:
Danse deg barbeint mot vår!
Hun legger ved en ekstra gave til dere som kjøper begge bøkene:)
Og hvis dere ønsker og gi noe til kreative sjeler i familien som hekler og strikker, hva med boken hennes om heklede sitteunderlag? Og utstyr for nålefilting? Hun holder også kurs for husflidslag, så det er bare og ta kontakt med henne:) Super dame og kjempeflink er hun!
Den neste jeg vil fortelle om, er en mann fra nord det også...Han lager kniver og belter og pengene han får for det han lager, gir han til barn som har blitt misbrukt. Han har et enormt stort hjerte og som far og bestefar, er noe av det verste i verden for han, er og stå på sidelinjen og føle seg ubrukelig og han hjelper med alle midlene han kan når det kommer til barn og unge som har hatt det skikkelig vondt! Så, kjøper dere gaver fra han, hjelper dere i tillegg norske barn med tunge bakgrunner.
Torstein Knutsen heter han og her er link til hans Facebookside. Bestill via PM der:
I en periode av livet mitt var musikk det eneste som surret i hodet mitt. Jeg skrev tekster, laget melodier og sang omtrent døgnet rundt. Jeg var med i et gospelkor og måtte, via en venninne, slå meg fram for og bli lagt merke til. Jeg prøvde i flere uker og gi en sang til en av lederne i koret, men han skjøv den til side. Venninnen min er enormt talentfull, hun holder på med musikk på heltid i dag, hun satte sangen foran han og sa:"Spill dette!"
Han trodde sangen var hennes og så klart spilte han den. Og han likte den med en gang. "Wow!" sa han..."Når skrev du denne?"
Hun ser på meg og smiler før hun svarer:"Den er ikke min...Aina har laget den!"
Og hans respons var at han så på meg og lo før han sa:"Neida! Når skrev du denne?"
Og hun sier nok en gang at den ikke er hennes, men min sang..."Tekst og melodi er Aina sitt!"
Og han ler på nytt, ser på meg og spør enda en gang! Og ler mens han ser på meg og nikker meg til seg. "Har du skrevet dette? Kan DU synge?"
Jeg har vært med i koret i etpar år og han lurer på om jeg kan synge!?
Jeg sang mye på fritiden min. Jeg spilte i band sammen med faren min i flere år...
Jeg sang sammen med venninnen min, ekssvigerbroren min og faren min og vi spilte i bryllup og på julebord rundt om kring, og jeg hadde det kjempemorro sammen med dem.
I dag har venninnen min eget band...Hun spiller på bluesfestivaler og har endelig begynt og få den "kred" hun fortjener i musikkbransjen. Hun har vært med på idol og the Voice, men de forstod ikke spekteret av hennes talent og antakelig ble hun for voksen for dem. Hun er ikke en blåøyd ung snelle som lar seg lure av store ord og fancye kontrakter. Hun vet hva hun vil...
Jeg? Jeg skulle ønske jeg hadde stamina til og løpe etter en karriere innen musikk, men jeg har ikke tyngde, penger eller "baller" nok...Så det ender opp med at jeg lytter til musikk, hobbydømmer the Voice via tv og synger som en galning til Sias nye album på Spotify! Og jeg tråler Youtube etter talenter og lytter til dem!
Og jeg spiller også masse Aurora og Astrid S...de er det beste vi har innen norsk musikk av i dag! Uten tvil!
Musikk er det som får meg opp om dagen. Jeg hører på musikk hver eneste dag! Det er viktig!
Syng deg gjennom gleder, sorg, smerte, kjærlighet...Det finnes en sang for enhver anledning!
Her er sangen jeg skrev til gospelkoret mitt...Jeg er ikke religiøs, men skrev en religiøs sang...Følelsene hos meg som ikke tror er nok de samme som de som tror...Og jeg ber ikke til Gud, men forstår de som vil gjøre det...tro er viktig for veldig mange, men jeg klarer ikke tro at noe er guddommelig...ikke når man ser hvor mye tragisk som skjer...Samtidig...det er tilfeldig, det er menneskeskapt, det er skjebnen...ting bare skjer...
Livet måles ikke i hvor suksessfulle vi er...eller popularitet...livet måles i kjærligheten til livet selv, og de små øyeblikkene som tar pusten fra oss!
Jeg hadde aldri trodd jeg skulle føle slik jeg føler nå. Jeg har aldri kjent på sorg i denne målestokk før. Jeg visste ikke at det kunne gjøre så vondt! Sannheten er, jeg tror ikke jeg noen sinne har hatt en venn som har stått meg SÅ nær som du gjorde...og jeg var ikke engang klar over hvor mye jeg hadde trykket deg til mitt hjerte før du reiste i fra oss på den reisen ingen kommer tilbake ifra...livets berg og dalbane...
