Debatter på nett...

Her er jeg...åpent og ærlig...med alle mine feil og mangler...

Det skrevne språk er ikke til å misoppfattes...eller? Av og til, eller egentlig veldig ofte blir debatter omgjort til krangler på internett fordi man faktisk mangler endel av kommunikasjonsfasiten som skal til for å få en vellykket og voksen debatt. 
Du skriver noe i beste mening og så hagler det inn kommentarer som gjør at du faktisk føler deg angrepet og beskyldt for noe du ikke føler du kan stå for og i affekt svarer du- med intensjonen om å forsvare deg selv. 
Det er da det blir viktig og faktisk se over hva du skriver FØR du poster det...les setningene flere ganger, se for deg hvordan personen du skriver til, vil føle det. Kjenn på hvordan DU ville følt det hvis noen skrev det til deg! 

Lettere sagt enn gjort! 

Har du derimot postet innlegget og du oppdager etterpå at du kanskje svarte noe krassere enn nødvendig- bruk redigeringsknappen...fiks det! 
Hvis ikke kan det hende du får en krangel som kan utarte seg til og bli styggere enn nødvendig. 
Og så er det da bare å håpe på at motparten i debatten faktisk ser at du prøver rette opp i dine feil og at de kanskje setter seg inn i hva de faktisk skrev som fikk deg til å føle det slik at du svarte slik du gjorde!

Når du føler at du blir angrepet skriftlig på nett, prøv å observere dramaet som utspeiler seg og sendes i din retning. Det er viktig å prøve for alle penga og unngå bli en del av det. Hvis du greier observere deg selv, og dette krever en mesterlig kontroll, og istedet reagere rolig på utbruddet, så har du klart å unngå bli en del av problemet. Du kan da fra et rolig ståsted forklare hvordan du føler på meldingen fra motparten og svare at dette ikke er en grei måte å kommunisere på. 

Vårt ego er akkurat det ordet ego står for, egoistisk! Egoet vårt bryr seg utelukkende om oss selv. Sjelen vår er den som innfører balanse i forholdet ego og sjel- og det er den delen av oss som viser hvor stor evne vi har til å vise medfølelse, empati og sympati. Noen ganger tipper vektskåla mot den egosentriske delen av oss og det er da mangelen på medfølelse kommer fram i lyset.

Alt går i grunn ut på å respektere andre mennesker rundt seg. Å prøve opprettholde den riktige balansen mellom egoet og sjelen, og unngå å være så forbanna selvsentrert...verden går ikke under om noen er uenige med deg selv om egoet ditt får seg en knekk. 

Personlig utvikling...viljen og evnen til å se andre mennesker, lytte til deres stemmer og vurdere ut i fra deres ståsted og personlig ståsted hvordan debattens utvei bør være.

Hvis motparten i diskusjonen ikke anerkjenner ditt forsøk på bot og bedring, tipper vektskåla mot den personens ego og han eller hun skal på liv og død ha rett. Deter da du må vurdere om det er verdt og ta opp kampen...

Sett deg tilbake i stolen, vurder situasjonen...du skal selvsagt ikke ta imot allskens fra andre, men be venner om å lese igjennom debatten og komme med innspill...

Og nytter det ikke be om unnskyldning for dine feil samtidig som du forklarer hvorfor du reagerte slik du gjorde- gå! Trekk deg! Bruk setninger -"enes om å være uenige!" Ikke ta til motmæle, ikke angrip...
...gå videre! 

Du taper ikke en debatt ved å trekke deg ut før det blir riktig så ille.

Jeg er inne i en personlig utviklingsfase! 
Før bulldoset jeg over folk, sannheten skulle frem og følelser dreit jeg i! 
Nå prøver jeg å vurdere situasjoner jeg setter meg selv i. 
Jeg er sårbar, tåler lite kritikk og hater konflikter! 
Av og til skinner egoet mitt igjennom og jeg blir direkte frekk...innimellom fanger jeg det opp før jeg poster det og fikser det, andre ganger fanger jeg det opp like etter jeg har postet det og forter meg å rette på det, og noen ganger ser jeg det ikke før det er for sent og bruker resten av dagen på bot og bedring, beklagelser og knuter i magen...

Gjett hva!!??? 

Jeg er ikke bedre enn deg...du er ikke bedre enn meg! Vi er ikke bedre enn hverandre! Men, vi kan alltid strebe etter å være bedre enn oss selv!

Fordi vi er menneskelige! Med tanker, følelser, kroppsspråk, mimikk, ord og alt dette innebærer på godt og vondt! Vi er perfekte og defekte eller uperfekte på en gang! 

Så, jeg håper at dere forstår hvor jeg vil med dette!
Når følelsene våre, når egoet og stoltheten vår blir tråkket på, glemmer vi ofte se våre egne feil, skylappene kommer på og boksehanskene. 
Vi hopper inn i ringen bevæpnet med ord og angriper...og det skrevne ord misoppfattes oftere enn vi vil innrømme! 
Så...

Stopp der!
Pust!
Ta av hanskene!
Tell til 10, 20, 50 eller 100...hva som enn må til..
Revurder situasjonen! 

Velg veien du må gå...og bruk sjelen din på turen...

Ha en strålende dag;-)

Klem fra Aina