Mary Leakey:
Damen som fant menneskeheten – mens hun røykte sigar og ignorerte alle som sa hun ikke kunne...
Et lite blogginnlegg til ære for kvinner som graver dypere enn alle andre – bokstavelig talt.
Du har sikkert hørt om Charles Darwin. Kanskje om Louis Leakey. Men har du hørt om dama som faktisk fant bevisene?
Møt Mary Douglas Nicol Leakey (1913-1996).
Britisk...Paleoantropolog....
To ganger kastet ut av klosterskole – én gang for å nekte å lese dikt, én gang for å sprenge kjemilabben.
Oxford sa at det var bortkastet tid å søke.
Så hun droppet hele greia med karakterer og møtte bare opp på forelesninger ved University College London, uregistrert.
Det er sånn man starter en vitenskapskarriere hvis man er Mary Leakey.
CV-en som får Indiana Jones til å se ut som en kontorrotte
6. oktober 1948 – på denne dagen!
På Rusinga Island i Kenya finner hun det første *Proconsul africanus*-hodeskallet. En utdødd ape som er stamfar til både oss og sjimpansene. Hun er 35 år.
17. juli 1959 – "I've got him!" Mannen Louis ligger syk i teltet i Olduvai Gorge i Tanzania...
Mary gidder ikke vente.
Hun går ut alene, ser en bit bein som stikker opp. Børster bort støv.
To enorme jeksler i en kjeve. Hun kjører tilbake til leiren og roper det som må være verdens beste forsker-rope: "I've got him!"
Det er Zinjanthropus boisei – senere Paranthropus boisei –
1,75 millioner år gammel, også kalt Nøtteknekkeren på grunn av de gigantiske tyggemusklene.
Før dette trodde mange at mennesket oppsto i Asia.
Mary og Louis flyttet vuggen vår til Afrika.
1976-1978 – Mesterverket i Laetoli:
Etter at Louis døde i 1972, ble Mary sjef.
I Laetoli, Tanzania, finner teamet hennes noe ingen hadde sett: tre fotspor-rekker bevart i vulkansk aske...
-3,6 millioner år gamle.
En liten familie som går – kanskje en mor, far og et barn – på to bein, gjennom aske fra et utbrudd.
Det var første gang vi kunne se at forfedrene våre gikk oppreist lenge før de ble smarte.
Vi gikk før vi tenkte.
Totalt:
15 nye dyrearter, ett nytt slekt, et helt klassifiseringssystem for steinredskaper, og en hel generasjon kenyanske fossiljegere opplært av henne selv, inkludert legenden Kamoya Kimeu.
Hvorfor vi må snakke om henne når vi snakker om kvinner i vitenskap
1. Hun fikk aldri æren i starten. I årevis sto det "Louis og Mary Leakey" – men funnene var hennes. Publikasjonene var felles, men feltarbeidet var hennes. Klassisk.
2. Hun gjorde feltarbeid med barn på slep. Tre gutter – Jonathan, Richard og Philip – vokste opp i telt, med hyraxer (små klippegrevlinger) som stjal mat fra middagsbordet. Mary nektet gjester å jage dem. I selvbiografien Disclosing the Past nevner hun knapt at hun var gravid i bushen. Hun bare gjorde det.
3. Stilen: Sigar. Khaki. Røyken sto rett opp mens hun satt på huk og sorterte tusenvis av Oldowan-redskaper. Hun hatet kjoler og elsket dalmatinere. Da hun ble 70, gravde hun fortsatt.
Hun fikk til slutt Hubbard Medal fra National Geographic, Prestwich Medal, æresdoktorater fra Oxford, Yale og Witwatersrand, og ble i 2013 hedret med britisk frimerke og Google Doodle. Hun døde i Nairobi, 83 år gammel, i 1996 – fredelig, sier familien.
Moralen?
Mary Leakey beviste to ting:
At menneskeheten begynte å gå på to bein for 3,6 millioner år siden.
Og at du ikke trenger eksamen for å finne ut hvor vi kommer fra.
Du trenger nysgjerrighet, en god pensel, og viljen til å gå ut alene når alle andre ligger syke i teltet.
Så neste gang noen sier at jenter ikke liker å grave i søla: Neida.
Noen finner hele menneskehetens historie i søla.
Hvil i fred, Mary.
Takk for fotsporene.
-Aina YKS-
